En matoholikers antabus

De som får foreskrevet Saxenda har gjerne en håpløs slankehistorikk. Jeg er ikke noe unntak. Jeg har lykkes også, bevares. På mitt flinkeste tok jeg av 46 kg på halvannet år. Siden holdt jeg vekta et års tid, opererte bort overflødig hud og trente tre dager i uka. Jeg syklet og trente på helsestudio og spiste musesmå porsjoner. Det er ti år siden nå.

Etter hvert tar alltid kroppen over igjen. -Det er jo ikke så farlig akkurat i dag, har jeg tenkt. Det er jo jul, fest, bursdag, lørdag, kake på jobben, fredag.. Alle spiser jo! Det sitter slanke folk på restauranter overalt og spiser av hjertens lyst! Det er matlukt overalt man går, matreklamer og matprogrammer. Lista over snubletråder er eviglang om man er matoholiker. Jeg tåler ikke så mye ekstra før jeg havner "på kjøret"

Nå er jeg satt på Matoholikernes Antabus. Det er i hvertfall slik jeg føler det.

Kroppen min kjemper med alle midler for å vinne tilbake sine tapte kilo. Jeg skulle ønske jeg aldri hadde slanket meg. Det begynte i tenårene. Jeg tok et hvileår fra skolen og jobbet på et gatekjøkken. Det året gikk jeg opp fra 75 til 88 kg.

Etter dette har jeg slanket meg større og større. Mitt daglige kosthold er det egentlig ikke så mye å si på. Jeg spiser omtrent det samme som folk flest, og holder vekta stabilt. Så prøver jeg å slanke bort ti kg, og ender opp enda to kg tyngre. Gjennom Grethe Roede, Atkins, Cambridge, Nutrilett, og god gammeldags "Spis mindre enn du forbrenner" har jeg slanket bort hele meg tilsammen.

Mitt nyttårsforsett handler ikke om å bli slank og vakker. Jeg har ikke et antall kilo som mål, heller ikke en klesstørrelse. Jeg vil bare vinne tilbake helsa. En viss kontroll, slik at jeg slipper flere belastningsskader. Jeg har fått overbelastningsskader i hælen, har vondt i rygg og knær. Artrose i familien. Akkurat nå har jeg hatt på skylappene så lenge at vekta er i ferd med å ta kverken på meg. Jeg kan ikke trene, og sulten er kraftigere enn noen gang. Ti år etter suksessen er det bare fem kilo igjen til maxvekta mi. Jeg er bedrøvet.

Det er fjerde dagen på Saxenda, og jeg er egentlig mest kvalm nå. Etter jeg startet med Saxenda føler jeg meg stintemett etter å ha spist et halvt rundstykke. Et sukkertøy føles som jeg har spist en hel pakke. Alt vokser i munnen. Det overvektige sliter med er gjerne for lite metthetshormoner. Jeg har ikke hatt så lite matlyst på det jeg kan huske. Jeg blir sulten, men veldig lett forsynt. Morgenkvalmen minner om da jeg var gravid. Alt lukter og smaker litt for mye. Jeg spiste nettopp nyttårsmiddag: et halvt pitabrød med noen kyllingbiter. Ferdig.

Det føles litt som å jukse. Sultfølelsen var liksom premien min før. Beviset på at jeg var flink. Nå spiser jeg ørlite og føler meg mett. Nyttårspinnekjøttet ble byttet ut med kyllingkebab til gutta, fordi jeg orker ikke tanken på sauelukta.

Jeg har lovet meg selv at jeg skal sette pris på det når jeg igjen kan gå lange turer. Jeg elsker å gå tur. I neste uke skal jeg ta ut sykkelen, om ryggen og været holder mål.

Til alle dere som har slanking som nyttårsforsett i dag: Hvis du ikke er sjukelig stor: Drit i det! Ha heller et forsett om å beholde helsa, røre på deg litt mer. Jeg må slanke meg i år også, fordi jeg ikke har noe valg.