En matoholikers antabus

De som får foreskrevet Saxenda har gjerne en håpløs slankehistorikk. Jeg er ikke noe unntak. Jeg har lykkes også, bevares. På mitt flinkeste tok jeg av 46 kg på halvannet år. Siden holdt jeg vekta et års tid, opererte bort overflødig hud og trente tre dager i uka. Jeg syklet og trente på helsestudio og spiste musesmå porsjoner. Det er ti år siden nå.

Etter hvert tar alltid kroppen over igjen. -Det er jo ikke så farlig akkurat i dag, har jeg tenkt. Det er jo jul, fest, bursdag, lørdag, kake på jobben, fredag.. Alle spiser jo! Det sitter slanke folk på restauranter overalt og spiser av hjertens lyst! Det er matlukt overalt man går, matreklamer og matprogrammer. Lista over snubletråder er eviglang om man er matoholiker. Jeg tåler ikke så mye ekstra før jeg havner "på kjøret"

Nå er jeg satt på Matoholikernes Antabus. Det er i hvertfall slik jeg føler det.

Kroppen min kjemper med alle midler for å vinne tilbake sine tapte kilo. Jeg skulle ønske jeg aldri hadde slanket meg. Det begynte i tenårene. Jeg tok et hvileår fra skolen og jobbet på et gatekjøkken. Det året gikk jeg opp fra 75 til 88 kg.

Etter dette har jeg slanket meg større og større. Mitt daglige kosthold er det egentlig ikke så mye å si på. Jeg spiser omtrent det samme som folk flest, og holder vekta stabilt. Så prøver jeg å slanke bort ti kg, og ender opp enda to kg tyngre. Gjennom Grethe Roede, Atkins, Cambridge, Nutrilett, og god gammeldags "Spis mindre enn du forbrenner" har jeg slanket bort hele meg tilsammen.

Mitt nyttårsforsett handler ikke om å bli slank og vakker. Jeg har ikke et antall kilo som mål, heller ikke en klesstørrelse. Jeg vil bare vinne tilbake helsa. En viss kontroll, slik at jeg slipper flere belastningsskader. Jeg har fått overbelastningsskader i hælen, har vondt i rygg og knær. Artrose i familien. Akkurat nå har jeg hatt på skylappene så lenge at vekta er i ferd med å ta kverken på meg. Jeg kan ikke trene, og sulten er kraftigere enn noen gang. Ti år etter suksessen er det bare fem kilo igjen til maxvekta mi. Jeg er bedrøvet.

Det er fjerde dagen på Saxenda, og jeg er egentlig mest kvalm nå. Etter jeg startet med Saxenda føler jeg meg stintemett etter å ha spist et halvt rundstykke. Et sukkertøy føles som jeg har spist en hel pakke. Alt vokser i munnen. Det overvektige sliter med er gjerne for lite metthetshormoner. Jeg har ikke hatt så lite matlyst på det jeg kan huske. Jeg blir sulten, men veldig lett forsynt. Morgenkvalmen minner om da jeg var gravid. Alt lukter og smaker litt for mye. Jeg spiste nettopp nyttårsmiddag: et halvt pitabrød med noen kyllingbiter. Ferdig.

Det føles litt som å jukse. Sultfølelsen var liksom premien min før. Beviset på at jeg var flink. Nå spiser jeg ørlite og føler meg mett. Nyttårspinnekjøttet ble byttet ut med kyllingkebab til gutta, fordi jeg orker ikke tanken på sauelukta.

Jeg har lovet meg selv at jeg skal sette pris på det når jeg igjen kan gå lange turer. Jeg elsker å gå tur. I neste uke skal jeg ta ut sykkelen, om ryggen og været holder mål.

Til alle dere som har slanking som nyttårsforsett i dag: Hvis du ikke er sjukelig stor: Drit i det! Ha heller et forsett om å beholde helsa, røre på deg litt mer. Jeg må slanke meg i år også, fordi jeg ikke har noe valg.

Kvalm

Liraglutid heter det virkestoffer som er i Saxenda. Det øker insulinet i kroppen, slik at man føler seg mett. Det tar litt tid for kroppen å vende seg til dette, og en veldig vanlig bivirkning de første ukene er kvalme.

Slik ser sprøyta mi ut. Det gjør ikke vondt å ta den.

Jeg er kvalm. Kjente det først på biltur i går, og da jeg våknet i natt var jeg småkvalm. Egentlig har vi tenkt oss en tur til Cadiz i dag (ca. to timer med bil). Akkurat nå føler jeg meg fin, meg tenker med gru på hvor bilsyk jeg kan bli. Mulig vi blir hjemme.

Dag to

Dag to, og jeg våknet med tørr hals og lett hodepine. Etter litt strekk og bøy, var det ikke så ille allikevel. Jeg vurderer å ta en frokostskive før saxendaen, men i følge pakningsvedlegget skal det ikke ha noe å si. Dosen skal vare i 24t. Jeg setter dagsdosen kl. 08:00. Det er en god rutine å gjennomføre når hverdagene kommer.

Jeg føler sult, men halvveis inn i frokost-bagelen min, kjenner jeg at jeg egentlig ikke har lyst på mer. Det blir med den ene bagelen. Kaffen blir også kald da jeg heller prioriterer å presse ned et halvt glass juice. Jeg vet at jeg mangler folat og trenger frukt og grønnsaker. Litt rart, egentlig, at jeg ikke føler frokostlyst. Jeg trodde det ville ta litt tid før jeg merket noe.

Kl. 13:20 er jeg sulten igjen. Det er fire og en halv time siden bagelen. Det er vanlig og anbefalt tidsrom mellom måltidene, så nå skal jeg ta litt lunsj. I et kjøkken breddfullt av julemat, føler jeg ikke for annet enn en skål med weetabix og joghurt, pyntet med banan og en skje syltetøy. Som vanlig, greier jeg ikke å legge bort den halve bananen, men stapper den nedpå rett etter å ha tatt bilde av lunsjen. Det er en av de tingene jeg må ta tak i: kontrollert inntak.

Underveis i bollen kjenner jeg sulten allerede er i sjakk, men tenker at såpass må man jo ha i seg for at ikke kroppen min skal velge å gå i sparebluss, noe jeg også har slitt mye med.

Det blir spennende å se hvordan dagen blir herifra. Jeg er på laveste dose denne første uka, så virkningen er selvfølgelig ikke på topp enda. Men sjokoladeutvalget er stort og tilgjengelig her, og det plager meg ikke det minste. Jeg har faktisk ikke lyst på engang. Akkurat nå.. Litt ulikt meg.

Startsskuddet

Startsskuddet er gått - eller tatt

Etter å ha sett en instruksjonsvideo på engelsk, lest pakningsvedlegget på spansk, lest nettpubliserte bruksanvisninger på engelsk og sett instruksjonsvideoen enda en gang, var nåla festet og insulinet klart.

Full av engstelse og adrenalin satte jeg første "skuddet" i mageflesket. Til min store overraskelse gjorde det ikke noe vondt. Litt motstridighet i det å stikke seg selv, men jeg var mye flinkere til det enn jeg trodde.

Så ble jeg litt svimmel, antagelig etter all opp-psykingen;)

Trenger du å se en instruksjonsvideo? Her er link til den enkleste jeg fant:

Bruk av insulinpenn - som Saxendapennen

Hva koster Saxenda?

Det første skuddet er gratis, sies det. Det er ikke slik det føles når man startet med Saxenda. Legen min skisserte en utgift på ca 100 €i måneden. Veldig dyrt, tenkte jeg, men tenkte også i mitt stille sinn at såpass koster det jammen å overspise også.

Vel framme på apoteket, kan farmasøyten fortelle at en pakke koster 285€!

Min første reaksjon ble å reise hjem med uforrettet sak. Jeg fikk meg rett og slett ikke til å bestille! Vel hjemme, med gråten i halsen, møter jeg mannen min i døra. -Dette skal vi få til, sier han, og går til apoteket og bestiller for meg dagen etter.

Nå er medisinen hentet, og jeg har fått finregnet litt på det. En pakke inneholder 5 insulin-penner med 18ml i hver penn. Min dagsdose første uka, er 0,6mg. Fra andre til femte uke skal jeg bruke 1,2mg. Det vil si at en penn varer i 15 dager. Jeg har altså, om ikke dosen må justeres opp, nok medisin til 75 dagers bruk. Med sprøytespissene blir utgiften ca 4 euro dagen.

4 euro dagen er overkommelig. Jeg skal uansett litt sjeldnere på restaurant, spise mindre mat, og kutte ut sjokolade, kaker, peanøtter og andre kaloribomber. Kanskje jeg går i pluss?

Et nytt våpen i kampen mot overvekt

2017 er året jeg tar i bruk et nytt våpen mot overvekt. Saxenda er et insulin som regulerer metthetsfølelsen slik at det blir enklere å holde dietten og gå ned i vekt. Insulinet taes med sprøytepenn en gang i døgnet. Forventet resultat er å gå ned 8% av kroppsvekten de første 16 ukene. For min del vil det si ca 10 kg på 4 mnd.

Legemiddelet er ennå ikke godkjent i Norge.
Hvis dette er et legemiddel du er nysgjerrig på, kan du lese mer om dette her:

https://no.euroclinix.net/overvekt/saxenda